Sikkerhetsanvisninger for sirkelsager

  • FARE: Hold hendene borte fra sageområdet og bladet. Hold den andre hånden på ekstrahåndtaket eller motorhuset. Hvis du holder sagen med begge hendene, risikerer du ikke å kutte hendene med sagbladet.
  • Du må ikke stikke hendene under emnet. Vernet kan ikke beskytte deg mot sagbladet under emnet.
  • Juster sagedybden til tykkelsen på emnet. Mindre enn én hel tann av tennene på sagbladet skal være synlig under emnet.
  • Hold aldri stykket som sages, i hendene dine eller over bena. Sikre stykket på et stabilt underlag. Det er viktig å støtte opp emnet godt, for å minimere faren for personskader og faren for at sagbladet setter seg fast, og unngå å miste kontrollen.
  • Bruk de isolerte grepsflatene når du holder elektroverktøyet under arbeid der skjæretilbehøret kan komme borti skjulte ledninger. Berøring av en strømførende ledning kan gjøre eksponerte metalldeler på elektroverktøyet strømførende og gi brukeren elektrisk støt.
  • Bruk alltid et anlegg for langsgående saging eller en rett kantføring ved langsgående saging. Dette forbedrer nøyaktigheten ved sagingen og reduserer faren for at sagbladet setter seg fast.
  • Bruk alltid sagblader med riktig størrelse og form (diamant eller runde) på spindelhullene. Sagblad som ikke passer til sagens festesystem, blir usentrert, slik at man mister kontrollen.
  • Bruk aldri skadde eller feil type sagbladskiver eller bolter. Sagbladskivene og bolten er utviklet spesielt for din sag, for optimal ytelse og driftssikkerhet.

- Tilbakeslag er en brå reaksjon på fastklemming, blokkering eller forskyvning av sagbladet, og fører til at sagen løftes ukontrollert opp og ut av emnet og mot brukeren.

- Når bladet blir fastklemt eller blokkert der snittet stopper, stopper bladet, og motorreaksjonen kjører enheten raskt tilbake mot brukeren.

- Hvis sagbladet blir vridd eller forskjøvet i kuttet, kan tennene bak på sagbladet grave seg inn i overflaten på treverket, slik at sagbladet beveger seg ut av snittet og beveger seg brått mot brukeren.

Tilbakeslag skyldes feil bruk av sagen og/eller feil driftsprosedyrer eller -betingelser og kan unngås ved å følge sikkerhetsreglene nedenfor.

  • Hold hele tiden godt fast med begge hendene på sagen, og hold armene slik at du er beskyttet mot kreftene ved tilbakeslag. Stå på den ene siden av sagbladet, ikke på linje med sagbladet. Tilbakeslag kan føre til at sagen beveger seg brått bakover, men ved å sørge for ta de nødvendige forholdsregler kan brukeren kontrollere tilbakeslagskreftene.
  • Hvis bladet blokkeres eller du av en eller annen grunn avbryter et kutt, må du slippe utløseren og holde sagen i ro i materialet til bladet har stoppet helt. . Du må aldri forsøke å fjerne sagen fra emnet eller trekke sagen bakover mens bladet er i bevegelse, ettersom det kan føre til tilbakeslag. Inspiser, og iverksett tiltak for å eliminere årsaken til blokkeringen av bladet.
  • Når du starter sagen på nytt i emnet, sentrerer du sagbladet i snittet slik at sagtennene ikke stikker inn i materialet. Hvis et sagblad blokkeres, kan det bevege seg opp eller det kan oppstå tilbakeslag når sagen startes igjen.
  • Støtt store paneler for å minimere faren for fastklemming av bladet og tilbakeslag. Store paneler har en tendens til å sige ned av sin egen vekt. Det må plasseres støtter på begge sider under panelet, nær kuttelinjen og nær kanten av panelet.
  • Bruk ikke slitte eller skadde sagblad. Uskarpe eller feilinnstilte sagblad gir trange snitt, noe som fører til økt friksjon, blokkering av sagbladet og tilbakeslag.
  • Låsehendler for bladdybde og skråsnitt må være strammet og sikret før saging utføres. Hvis bladjusteringen endres under saging, kan det oppstå blokkering og tilbakeslag.
  • Vær ekstra forsiktig ved saging i eksisterende vegger eller på steder som ikke er synlige. Sagbladet kan sage objekter som kan føre til tilbakeslag.

  • Før bruk må du alltid kontrollere at det nedre vernet lukker ordentlig. Bruk ikke sagen hvis det nedre vernet ikke beveger seg fritt og lukkes umiddelbart. Du må ikke låse det nedre vernet i åpen stilling ved å spenne eller surre det fast.Hvis sagen skulle falle ned, kan det nedre vernet bli bøyd. Løft det nedre vernet med spennhåndtaket, og kontroller at det beveger seg fritt og ikke berører bladet eller noen andre deler, i alle kuttevinkler og -dybder.
  • Kontroller at fjæren til det nedre vernet fungerer som den skal. Hvis vernet og fjæren ikke fungerer riktig, må de settes i feilfri stand før bruk. Det nedre vernet kan fungere tregt på grunn av skadde deler, klebrige avleiringer eller opphoping av materialavfall.
  • Det nedre vernet kan trekkes inn manuelt bare for spesielle kutt som innstikk og sammensatte kutt. Løft det nedre vernet med spennhåndtaket. Når bladet kommer til materialet, må det nedre vernet utløses.For all annen saging skal det nedre vernet fungere automatisk.
  • Kontroller alltid at det nedre vernet dekker bladet før du setter sagen ned på benken eller gulvet.Et ubeskyttet blad som fortsatt ikke har stoppet, fører til at sagen kjører bakover og kutter alt den kommer i kontakt med. Husk at det tar en stund før bladet stopper etter at bryteren er sluppet.

  • Ikke stikk hendene inn i sponutkastet. Du kan bli skadet av roterende deler.
  • Ikke arbeid over hodehøyde med sagen. Du vil da ikke ha tilstrekkelig kontroll over verktøyet.
  • Bruk egnede detektorer for å finne skjulte strøm‑/gass‑/vannledninger, eller spør hos det lokale forsyningsselskapet. Kontakt med elektriske ledninger kan medføre brann og elektrisk støt. Skader på en gassledning kan føre til eksplosjon. Hull i en vannledning forårsaker materielle skader.
  • Hold elektroverktøyet godt fast med megge hendene under arbeidet, og pass på at du står stødig. Elektroverktøyet føres sikrere med begge hender.
  • Bruk ikke elektroverktøyet som stasjonært verktøy. Det er ikke konstruert for bruk med sagbord.
  • Sikre sagens styreplate mot å forskyves til siden ved dykkutt som ikke utføres i rett vinkel. Hvis den forskyves til siden, kan sagbladet komme i klem, og det kan dermed oppstå tilbakeslag.
  • Sikre arbeidsemnet. Et arbeidsstykke som holdes fast med spenninnretninger eller en skrustikke, holdes sikrere enn med hånden.
  • Vent til elektroverktøyet er stanset helt før du legger det fra deg. Innsatsverktøyet kan kile seg fast og føre til at du mister kontrollen over elektroverktøyet.
  • Bruk ikke sagblad av HSS-stål. Slike sagblad kan lett brekke.
  • Sag ikke jernholdige metaller. Glødende spon kan antenne støvavsuget.
  • Bruk en støvmaske.
  • Det kan slippe ut damp ved skader på og ikke-forskriftsmessig bruk av batteriet. Batteriet kan brenne eller eksplodere. Sørg for forsyning av friskluft, og oppsøk lege hvis du får besvær. Dampene kan irritere åndedrettsorganene.
  • Du må ikke endre og ikke åpne batteriet. Det er fare for kortslutning.
  • Batteriet kan bli skadet av spisse gjenstander som spikre eller skrutrekkere eller på grunn av ytre påvirkning. Resultat kan bli intern kortslutning, og det kan da komme røyk fra batteriet, eller batteriet kan ta fyr, eksplodere eller bli overopphetet.
  • Bruk batteriet bare i produkter fra produsenten. Kun slik beskyttes batteriet mot farlig overbelastning.

Beskytt batteriet mot varme, f.eks. også mot langvarig sollys og ild, skitt, vann og fuktighet. Det er fare for eksplosjon og kortslutning.